Spørsmål og svar

Her har vi samlet noen vanlige spørsmål om skogskjøtsel og tynning.

Blir det virkelig penger til overs ved tynning?
Hvor dårlig skog kan man tynne?
Hva er forskjellen på ungskogpleie og tynning?
Blir det mer virke ved sluttavvirkning dersom jeg tynner?
Hvorfor må jeg avstandsregulere?
Må man forhåndsrydde?
Hvordan vet man hvilke trær som skal tynnes bort?
Tar dere bare ut de beste trærne ved tynning?
Blir det ikke mye skader på skogen ved tynning?
Hvorfor må man ha så store maskiner til tynningen?
Er det noe jeg kan gjøre selv?

Blir det virkelig penger til overs ved tynning?

Svar:

Ja, ellers er du for tidlig ute med tynningen. Hvor mye overskudd tynningen gir, påvirkes av flere faktorer, f.eks. dimensjonen på tømmeret og avstanden til nærmeste transportveg. En virkeskjøper kan hjelpe deg med å beregne nettoverdien av tynningen fra din skog.

Hvor dårlig skog kan man tynne?

Svar:

Trær som tynnes bort bør minst ha en middeldiameter på ca. 12 cm i brysthøyde.

Hva er forskjellen på ungskogpleie (avstandsregulering) og tynning?

Svar:

I samband med avstandsregulering bruker man ikke virket fra de trærne som felles, men lar dem formulde og bidra med næring til de trærne som står igjen. Ved en tynning transporteres virket ut og videre til industrien. Det innebærer en inntekt for skogeieren.

Blir det mer virke ved sluttavvirkning dersom jeg tynner?

Svar:

Nei, det totale virkesvolumet øker ikke dersom du tynner. Man flytter derimot tilveksten over til de trærne som gir størst verdi ved sluttavvirkning.

Hvorfor må skogen avstandsreguleres?

Svar:

Gjennom å fjerne småtrær, øker du middeldiameteren på de gjenstående stammene, og det gir en lavere tynningskostnad når det etter hvert blir på tide å tynne. Dessuten blir det lettere for maskinføreren å se hvilke trær som skal tas bort ved tynningen.

Må man forhåndsrydde?

Svar:

Rydding før tynning må man ikke forveksle med avstandregulering. Forhåndsrydding skjer bare av og til. Det trengs bare dersom den unge skogen ikke har blitt avstandsregulert godt nok, eller det finnes mange små trær som er i veien for maskinene ved tynning.

Hvordan vet man hvilke trær som skal tynnes bort?

Svar:

Innen det tynnes, går man igjennom området og bedømmer hvilke treslag som skal favoriseres og hvilke trær som skal tynnes bort. Trær av dårlig kvalitet tynnes vekk, og de verdifulle trærne settes igjen. Dette gir en maksimal avkastning ved sluttavvirkningen. Avgjørelsen om hvilke trær som skal tynnes vekk, gjøres av dyktige fagfolk og - om du selv vil - i samråd med deg.

Tar dere bare ut de beste trærne ved tynning?

Svar:

Nei! Vi tynner bort undertrykte trær og trær som har vokst opp før de andre og som derfor er fulle av grove kvister. De trærne som har de beste utviklingsmulighetene i framtiden lar vi stå igjen. Det er disse som vil bli fine tømmertrær ved sluttavvirkning.

Blir det ikke mye skader på skogen ved tynning?

Svar:

Vi vurderer skogbunnens tilstand, og velger alltid å gjøre tynningen så varsomt at den gir minimal påvirkning på skogbunnen. Er det f.eks. dårlig bæreevne, tynner vi om vinteren når det er tele. Stikkveier som trengs for å frakte virket ut av skogen, lages ca. 4 meter brede, slik at de også kan brukes ved neste tynning. Takket være våre moderne maskiner og ansvarsfulle førere, kan vi tynne med minimal påvirkning på skogbunn og omliggende skog.

Hvorfor må man ha så store maskiner til tynningen?

Svar:

På tross av sin størrelse, er våre tynningsmaskiner veldig smidige. Lassbæreren, som transporterer virket ut av skogen, er betydelig større. Det er ikke først og fremst størrelsen på maskinen som avgjør, men heller hvor smidig den tar seg fram i skogen. Våre moderne tynningsmaskiner er svært smidige og gir dermed minimale skader på omkringliggende skog. En viss størrelse på maskiner kreves allikevel for å få lønnsomhet i driften - det er jo ditt tynningsoverskudd det til slutt handler om.

Er det noe jeg kan gjøre selv?

Svar:

Avstandsregulering er det skogkulturelle tiltaket som ikke krever noen større maskiner. Det er et ganske lett arbeide (men det kan allikevel være tidkrevende!) som direkte gir god avkastning i form av lavere avvirkningskostnad. Tynning derimot krever mye kunnskap, og bør bare utføres av erfarne fagfolk.